Vanlige spørsmål om bilpleie

Motorolje brytes ned over tid. Når den brytes ned, mister den sin effektivitet, og kan ikke lenger beskytte motoren skikkelig.

I tillegg til å smøre de bevegelige delene i motoren, skal motoroljen også transportere restprodukter fra forbrenningen bort fra stemplene og sylindrene. Den er utviklet for å håndtere de små mengdene med vann som dannes når motoren varmes opp og avkjøles, og fange opp skitt og støv som kommer inn i motoren via luftinntaket. Den håndterer også syrer som dannes av reaksjoner mellom vann og andre forurensninger. Noen ganger kan det også lekke drivstoff (uttynning) eller kjølemiddel inn i oljesystemet.

Når bilen kjøres, vil nivået av forurensning av motoroljen hele tiden øke. Oljefilteret fjerner partikler når oljen går gjennom filteret, men over tid vil tilsetningsstoffene i oljen bli oppbrukt, og kvaliteten på selve oljen kan bli forringet (oljen oksiderer eller blir tykkere). På dette tidspunktet kan ikke oljen lenger gjøre jobben sin, og må skiftes.

Hvor hurtig forurensning og forringelse av oljen skjer, avhenger av mange variabler. En av disse er kjøreforhold, som varierer mye, og har en direkte virkning på oljens levetid. Andre faktorer kan være presisjonsnivået til tenningen, drivstoffinnsprøytningen eller forgasserjusteringen, luftfilterets tilstand og motorens generelle mekaniske tilstand.

Oljen bør skiftes før den blir så forurenset at det er fare for motorskade. Siden det er vanskelig for den enkelte bilføreren å avgjøre når oljen er blitt for forurenset, gir bilprodusentene anbefalinger for hvor ofte oljen bør skiftes. Disse anbefalte intervallene for oljeskift varierer med bilmodell, årsmodell og produsent. Anbefalte intervaller og kjørelengder varierer også etter hva bilen brukes til. Det anbefales å skifte olje oftere hvis bilen brukes under krevende forhold.

Ingeniørene arbeider for å oppnå en optimal viskositet for oljen, basert på belastnings- og turtallsforhold. De balanserer lettere olje (lav viskositet), som gir lite motstand mot bevegelse og sparer dermed drivstoff med en mer effektiv kraftoverføring, med tyngre olje (høy viskositet), som ikke er så lett å presse ut gjennom kontaktområdet mellom metallflater.

Det som gjør det enda mer komplisert, er at viskositeten til en olje varierer med temperaturen – den er tynnere når det er varmt og tykkere når det er kaldt. Ved lave temperaturer må motoroljen flyte lett (ikke bli for tykk eller geleaktig). Ved høye temperaturer må motoroljen ikke bli for tynn, slik at vi unngår direkte kontakt metall mot metall. Derfor har ingeniørene utviklet såkalte multigrade motoroljer.

Viskositet er et mål på en væskes motstand mot å flyte. En væske med lav viskositet flyter lett, og vi sier at den er "tynn". Vann er et eksempel på en væske med relativt lav viskositet. En væske med høy viskositet beskrives ofte som "tykk" eller "seig". Sirup er et eksempel på en væske med relativt høy viskositet.

Hvis røyken er blå eller blåsvart, kan den betyr at olje forbrennes sammen med drivstoffet. Dette kan skyldes slitte stempelringer eller for lav oljeviskositet.

Hvis røyken er svart, betyr det trolig at for mye drivstoff forbrennes.

Hvis røyken er hvit, kan det være fuktighet i den kalde motoren og eksossystemet som fordamper. Hvis det er mye hvit røyk som fortsatt kommer ut etter lang tid, kan det skyldes innvendig lekkasje av kjølevæske.

Motoroljer blir for tiden klassifisert med en kode på to bokstaver. Oljekategorier for bensinmotorer starter med bokstaven S (opprinnelig benevnt «Spark Ignition» (gnisttennings-)motoroljer, forbinder vi nå S med «Service»). Oljekategorier for dieselmotorer starter med bokstaven C (opprinnelig benevnt «Compression Ignition» (kompresjonstennings-)motoroljer, forbinder vi nå C med «Commercial» (kommersiell)).

Bokstav nummer to er bare en rekkefølgebetegnelse for å forbedre kvalitetsnivåene over tid. Med andre ord, når et nytt bransjekvalitetsnivå etableres, vil den neste bokstaven i alfabetet benyttes (så SJ erstatter SH). Bokstavene «I» og «K» unngås med hensikt for å eliminere potensiell forveksling med andre vanlig brukte betegnelser.

Viskositetsindeksen (VI) er et tallmål på relativ endring i viskositeten til olje over et temperaturområde. Jo HØYERE viskositetsindeks, desto MINDRE endrer viskositeten seg med temperaturen. VI måler ikke den faktiske viskositeten eller SAE-viskositeten, men i hvor stor grad viskositeten endrer seg.

VI-tallet brukes vanligvis bare som en indikator. De faktiske resultatene når en motorolje testes for pumpeevne ved lav temperatur og slitasje ved høy temperatur sier med om oljens ytelse i en motor.

Generelt har multigrade-oljer (0W-40, 10W-30, osv.) høy viskositetsindeks. Monograde-oljer (SAE 30, 40, osv.) har lavere viskositetsindeks

Det kan være flere årsaker til at oljelampen lyser, blant annet lavt oljenivå, svikt i oljepumpen, feil i oljetrykksensoren, blokkering i oljesystemet, skumming av oljen med mer. Uansett årsak må du slå av motoren så raskt som mulig på en sikker måte. Hvis du fortsetter å bruke motoren med lavt oljetrykk, kan det føre til alvorlige motorproblemer.